LOGG om GLSM-forskning

Hvordan er tallforståelsen hos to elever i 2. trinn
Dette var problemstillingen i forskningsarbeidet vårt. Vi ønsket med andre ord å finne ut mer om tallforståelsen til de minste barna. At vi kunne bruke dette forskningsarbeidet til å finne ut mer om barnas tallforståelse, var svært nyttig for meg. Vi knyttet emnet opp mot tall og telling, og la både Piagets arbeid om de matematiske intelligensen og Marit Høines sin forståelse av Vygotskys tanker om språket til grunn. Vi fikk gjennom dette arbeidet gå dypere inn i hva det menes med kardinal og ordinal forståelse, og hvor viktig reversibiliteten er med tanke på å ha en god tallforståelse. Vi så også på at språklige uttrykk kan være både tenkning, kroppsspråk og skriftspråk. Det avgjørende for forståelsen er om det er av 1. eller 2. orden. Et 1.ordensspråk (altså det barnet forstår og kan uttrykke) kan fungere som et oversettelsesledd mot et 2.ordensspråk, og hjelpe eleven til å etablere ny og ukjent kunnskap.

Når vi intervjuet to elever gav vi de mellom annet to problemløsningsoppgaver. Det var særs interessant å sjå hvilken strategi elevene brukte for å løse matematiske problem. Fingertelling var svært viktig for dem, mens tegning ikke var så naturlig. (Kan dette vise at i disse barnas matematikkundervisning har det ikke vært vanlig å bruke tegning for å løse problemer?) Det som også overrasket var hvor flinke og motiverte barna var til å arbeide. Dette var helt andre oppgaver enn de eleven arbeidet med i matematikkbøkene sine, og vi fikk igjen bekreftet at det er viktig å la elever få arbeid med litt åpnere oppgaver også. Kontaktlæreren deres antydet at den ene oppgaven de fikk, var svært vanskelig, og hun trodde ikke at elevene ville klare å løse den. Det viste seg at den eleven hun hadde kartlagt som litt under middels i matematikk, løste denne oppgaven svært raskt. Dette viser igjen at vi må strebe etter å gi elevene varierte oppgaver og variert undervisning.

At vi fikk intervjue og observere på denne måten, gav oss også et annet bilde av elevene enn det vi hadde fått gjennom undervisningen de foregående ukene. Dette viser at det er viktig å kunne gå litt i dybden for å finne ut hva elevene egentlig kan og er i stand til å løse. Det ser ut som om vi vil se flere sider av eleven om vi undersøker på denne måten, i stedet for kvantitiv kartlegging. Dette er nødvendig for å kunne differensiere undervisningen på en god måte, og for å la ever slippe å være i båser. Som både Gry og Birgit har lært oss, så gjør elevene ”kvantesprang” i læringen sin. Det er viktig å kartlegge og observere jevnlig for å kunne være et ”støttende stilas” når den prosimale sonen stadig skal utvides. Jeg tenker at dette handler om en holdning læreren inntar og at han finner et system som fungerer,som kanskje er litt mindre tidkrevende enn den måten vi gjorde det på i vårt prosjekt. I det virkelige liv vil vi dessverre ikke kunne ta ut en og en elev jevnlig for å observere både det ene og det andre, men noe må vi prøve å få til. Når vi så hva intervjuet og den deltakende observasjonen gjorde med våre elever, tenker jeg at dette må vi prøve å få til innimellom.

I denne GLSM-perioden arbeidet vi i praksisgruppa vår. Vi var selv ansvarlig for egen framdrift og gjennomføring av forskningsarbeidet. Vel og merke etter nitidig oppskrift og god støtte, der undervegsrapportering var påkrevet. Jeg liker å arbeide fritt, og gruppen vår fungerer bra sammen. Vi fordelte arbeidet godt, og kom i gang tidlig i perioden med forskningsarbeidet. Vi har arbeidet i gruppe, skrevet hver for oss, mailet, sendt meldinger, og jeg har vært heldig som også fikk ha gruppen på besøk i Etne, der vi jobbet en hel dag med finpussing. Jeg synes dette arbeidet har gått fint. Skal jeg nevne noe som kunne vært bedre, så er det at jeg ikke fikk tid å sette meg godt nok inn i den matematiske teorien før vi intervjuet elevene. Det kunne vært nyttig og visst litt mer om hva vi skulle se etter før vi begynte. Jeg synes likevel at vi har fått mye ut av intervjuene og observasjonene.
Jeg vil også legge til at i denne perioden har alle studentene hatt sine sykdomsperioder, og det har da vært svært godt å merke at når en er syk, så overtar de andre med ekstra innsats. Jeg synes også vi har vært flinkere å fordele oppgaver oss imellom enn hva vi har vært tidligere. Vi har stolt på hverandre og lært av hverandre.
Prosessen har vært noe langdryg, men vi har nok en gang utvidet kunnskapsfeltet vår.

Arbeidslogg i praksisgruppa vår

(Alle var tilstede på gruppemøtene når ikke annet er markert. Arbeid ble jamt fordelt på alle)

28.08 1t GLSM Innføring v/ Gry
04.09 3t GLSM Forskningmetode
V/ Birgit
05.09 2t Skulebesøk Stasjonsarbeid Nylund, Enge skule
10.09 2t GLSM Fokus på grunnleggende matematikkopplæring v/ Gry Heidi sjuk
10.09 0,5t Gruppemøte Diskusjon av problemstilling
17.09 05t Gruppemøte Samde om å laga kartleggingsprøve
18.09 1,5 Gruppemøte Diskuterer problemstilling
19.09 1,5t Gruppemøte Lagde kartleggings-
prøve Tove sjuk
19.09 1,5t Karleggingsprøve Gjennomførdst
Egenprodusert kartleggingsprøve
22.09 1,5t Gruppemøte Lagde intervju/
Piagettest – i samråd med Praksislærar
23.09 20 min. Piaget-test Gjennomført med to elevar Gerd Elin sjuk
25.09 1 t Gruppemøte Avtalte dato for å ha teoristoffet klart
26.09 0,5 t Gruppemøte Førebels
Problemstilling diskutert med praksislærar Kesia sjuk
27.09 3t Gruppemøte via e-post og telefon Forslag til prosjektplan utarbeidd
28.09 Mail til faglærarar med spørsmål om rettleiing per E-post
29.09 4t Gruppemøte Planen sendt til faglærarar for førebels kommentar Forslag til prosjektplan
30.09 4t Gruppemøte Endring av prosjektplan
01.10 2t Gruppemøte og møte faglærarar Gjennomgang av 2.utkast til prosjektplan.
06.10 4t Gruppemøte Gerd Elin borte
07.10 2t Rettleiingsmøte med Gry og videre drøftig ”
09.10 4t Gruppemøte ”
14.10 6t Gruppemøte Gjennomgang av prosessen så langt
Planlegging av oppgåve og intervju
14.10 1t Rettleiing med praksislærar Intervju av berre 2 elevar, jente og gut fødd same dag
15.10 2x 1,5t Gjennomføring av intervju
15.10 1 t Rettleiing med praksislærar Tove og Heidi skriv om jenta, Gerd Elin og Kesia om guten
15.10 3 t Gruppemøte Gjennomgang av intervju og skriving
16.10 6 t Skriving Nedskriving av intervju + sett i samanheng med matematikk
17.10 6 t Skriving Intervju og drøfting
20.10 10t Gruppemøte HSH Hgsd Gjennomgang av rapporten så langt. Planlegging av muntlig framføring, Arbeid med og innlevering av Utkast til prosjektrapport, fordeling av andre oppgaver. Kesia sjuk
21.10 4t Skriving Arbeid med Prosjektrapporten. Tove og Gerd Elin jobber med drøftingsdel.
22.10 4 t Skriving Arbeid med Prosjektrapporten. Tove og Gerd Elin jobber med drøftingsdel.
23.10 9t Gruppemøte og framføring Øving på framføring og jobbing med oppgaven
28.10 8t Gruppemøte Sluttføring av rapport
29.10 8t Skriving kvar for oss Sluttføring av rapport
30.10 8t Samskriving Innlevering av rapport
31.10 3t Individuell logg