Asperger syndrom (4)

Da de var ferdige, trengte Marte litt stilletid. Guro skulle snakke med Frida så lenge, og Marte fant en krok der hun kunne sitte for seg selv. På gulvet lå en taustump, og den så gangske spennende ut. Tauet var laget av masse tynne hyssinger som var tvinnet sammen. Marthe plukket litt på tauet. Så begynte hun å dra ut en og en hyssing. Hun samlet de løse hyssingene i hånda si, mens hun viftet med hyssingene. Fram og tilbake, fram og tilbake. Lyset skinte og strålte mellom hyssingene. Marte koste seg. (Mohlin, 2005:23)

…(Lenger ute i boka møter Marte Ola...

”Jeg har noe som heter autisme. Vet du hva autisme er?”
Gutten så først veldig forbauset ut.
”Det var et rart sammentreff,” sa han.
”Jeg har noe som ligner autisme selv.”
”Å,” sa Marte, ”det var da hyggelig! Jeg kjenner ikke så mange andre som har det. Hva heter det du har?”
”Asperger syndrom,” sa gutten.
”Jeg har en forståelsesvanske. Hvis ikke ting sies klart og greit, er det vanskelig å forstå. Og så har jeg sosiale problem,” sa gutten om litt.
”Det er derfor jeg ikke liker å være sammen med mange mennesker på en gang.”
”Sånn er det for meg òg,” sa Marte forbauset.
Og så fortalte gutten at han ofte syntes det var vanskelig å forstå hva folk egentlig mente når de snakket til han.
”Jeg sier alltid akkurat det jeg mener, jeg,” sa han.
”Men andre sier ofte èn ting når de mener noe helt annet. Ikke liker jeg når ting er annerledes enn de pleier å være, heller.”
”Nei, akkurat,” sa Marte. ”Og hvis noe skal forandres, vil jeg vite det på forhånd. Ellers blir jeg stresset. (Mohlin, 2005:67)

Sitatene er henta frå lettlestboka i Beverbokserien til Omipax, Martes bok, av spesialpedagog Mie Mohlin og spesialist i barnepsykiatri Magne Medhus. Boka handler om Marte som er autist. Hun er såkalt høytfungerende autist, og greier seg rimelig bra i hverdagen. I boka møter hun Ola som har Asperger syndrom, som også er en diagnose innen autismespekteret. Forfatterne av Martes bok har skrevet tre bøker med ulik tilnærming til autisme og formålet er å gi større kunnskap om funksjonshemmingen. I Martes bok beskrives en atferd som er felles for mange autister. Bøkene retter seg spesielt mot barn som selv har autisme, klassekamerater og mot voksne som trenger å lære mer.
Jeg har tatt med sitatene ovenfor som en innledning på dette innlegget som først og fremst skal handle om Asberger syndrom, som er en diagnose innenfor autismespekteret. Jeg har ingen erfaring med autisme, men ble inspirert til å finne ut mer om syndromet da gutten til noen jeg kjenner nettopp fikk diagnosen.

AUTISME
Ifølge den norske autismeforeningen er autisme en omfattende funksjonshemming som særlig påvirker kommunikasjon og evnen til sosialt samspill. Funksjonshemmingen framtrer som regel før barnet er tre år. Autisme er betegnelsen på et syndrom, dvs. summen av en rekke symptomer som opptrer samtidig. Diagnoser innen autismespekteret omfatter diagnoser som autisme (infantil autisme), Asperger syndrom, atypiske former for autisme og psykisk utviklingshemming med autistiske trekk.
I følge Autismeforeningen viser forskning at forekomsten av mennesker med diagnose innen autismespekteret er ca. 3 - 5 pr. 1000 innbyggere og er hyppigst hos gutter. Pedagogisk Psykologisk Tjeneste i Haugesund skriv i informasjonsskrivet Hva er Asperger syndrom?, at diagnosen er fire ganger så vanlig som klassisk autisme.
En organisk hjerneskade regnes som grunnleggende, men årsakene er fortsatt usikre. Det forskes mye på området, og man vil i framtida trolig finne flere årsaker til autisme.
Det er enighet blant forskere om at psykososiale faktorer eller spesielle opplevelser i barndommen ikke forårsaker autisme.

De tre atferdsformene som kjennetegner autisme er
1. Svikt eller begrensning i evnen til gjensidig sosialt samspill.
2. Nedsatt evne til språklige og ikke-språklige ferdigheter/kommunikasjon.
3. Svikt eller begrensning av fantasi og imitasjon med innvirkning på atferd og interesser.

Barn som har Asperger syndrom har ikke nedsatte evne til språk og ikke språklige ferdigheter/kommunikasjon, og er har derfor som regel en høyere funksjonsevne enn andre autister. Syndromet beskrives ofte som autisme hos normalt begavede mennesker. (autismeforeningen.no)

ASPERGER SYNDROM
I en banebrytende artikkel beskrev den kjente engelske barnepsykiateren Lorna Wing i 1981 en gruppe barn og voksne med liknende atferd som den østerrikske barnelegen Hans Asperger beskrev i sin doktoravhandling i 1944. Både Europa og USA ignorerte Hans Aspergers beskrivelser. Han døde i 1980, bare noen få år før syndromet som bærer navnet hans fikk internasjonal anerkjennelse. Først i 1993 offentliggjorde Verdens helseorganisasjon sine kriterier for Asperger syndrom.
Lora Wing (1981) beskrev de viktigste trekk ved Asperger syndrom slik:
• Manglende empati
• Naiv, utilstrekkelig og ensidig interaksjon
• Liten og ingen evne til å inngå vennskap
• Pedantisk språkbruk med hyppige gjentakelser
• Nedsatt evne til ikke-verbal kommunikasjon
• Oppslukt av spesielle temaer
• Klossete og dårlig koordinerte bevegelser og underlige kroppsholdninger
En person med Asperger syndrom har altså ingen særskilte fysiske kjennetegn, men oppleves som annerledes på grunn av sin uvanlige sosiale atferd, sine kognitive vansker og sviktende evne til å føre en vanlig samtale. (Reigstad, 2003)

Behandling
Autismeforeningen i Norge skriver på sin nettside at grunnpilarene i et langsiktig habiliteringsarbeid er en tidlig diagnose, informasjon til alle berørte, tilpassede krav og hjelp. Kommunen har ansvar for å utarbeide individuelle planer og med riktig hjelp i oppveksten kan mange etter hvert lære seg å fungere godt og ha et godt liv. En tidlig og målrettet hjelp kan også redusere faren for at ungdommer og voksne med Asperger-syndrom utvikler depresjoner og andre psykiske problemer som en reaksjon på omverdenen og dens krav. Å skape oversikt og forutsigbarhet i tilværelsen er svært viktig. Spesielt må nye og ukjente situasjoner forberedes nøye:
- Forklar hva som skal skje, gjerne ved visuelle hjelpemidler.
- Bruk konkret språk og unngå billedlig tale.
- Forbered på at endringer kan skje, og hvordan det skal takles. (autismeforeningen.no)

Opplæring
I lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (Opplæringsloven) står det:
”Elevar som ikkje har eller ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.” (§5-1)
Kontaktlærer er ansvarlig for opplæringen av alle barn i gruppa. Elevene er ulike og har rett til tilpasset opplæring.

Tiltak i skolen
Barn med Asperger syndrom trenger hjelp med tilrettelegging på alle arenaer i dagliglivet. Barna har ofte gode generelle kognitive evner og gode verbale ferdigheter. Dette kan skjule behovet for tilrettelegging i skolesituasjonen. De har et godt læringspotensial, men eksekutive funksjonsvansker hindrer dem i å bruke de gode evnene sine.(Psykologitidsskriftet)

Ved eksekutive funksjonsvansker kan en streve med å forholde seg til ny informasjon eller for mange inntrykk, integrere og regulere følelser, ”huske på fremtiden”, planlegge, gjennomføre og evaluere handlinger. (Regionsenter for barn og unges psykiske helse).

Disse barna opplever frustrasjon ved å komme til kort i skolesituasjonen.
Nina Stenberg ved Nevropsykiatrisk enhet på Ullevål universitetssykehus, skriver i psykologitidsskriftet:
Barn med Asperger syndrom og eksekutive funksjonsvansker trenger en «ytre eksekutiv funksjon» som kan hjelpe dem med å strukturere og organisere skolearbeidet. Slik hjelp kan for eksempel gis ved assistent i klassen. Store oppgaver kan deles opp og presenteres en og en om gangen (Williams, 1999). Ustrukturerte oppgaver som f.eks fristil er vanskelig for barn med Asperger syndrom å forholde seg til. De har vansker med å lage en trinnvis mental plan for hvordan oppgaven kan løses. Her kan man hjelpe barnet ved å gi konkrete spørsmål som barnet kan strukturere oppgaven etter. Elever med Asperger syndrom profitterer som regel godt på visualiserte hjelpemidler som arbeidslister, skrevne regler eller bilder som forteller hva de skal gjøre (Schjølberg, 1997). Mange med Asperger syndrom har et langsomt psykomotorisk tempo, og vil sannsynligvis trenge ekstra tid på oppgaver. Gruppearbeid kan bli for ustrukturert og vanskelig for barn med Asperger syndrom. På den annen side kan gruppearbeid basert på et tema som barnet med Asperger syndrom er spesielt opptatt av og har mye kunnskap om, gi barnet en følelse av mestring og status blant de andre elevene (Williams, 1999). Man bør i alle sammenhenger bygge på barnets sterke sider for å motivere til læring, f.eks. koble oppgaver i matematikk og norsk til barnets spesielle interesseområder eller utnytte disse barnas gode evner til mekanisk innlæring og hukommelse for faktastoff. Barn med Asperger syndrom er svært følsomme for endringer i miljøet, og trenger forutsigbare og trygge omgivelser med faste daglige rutiner. Barnet må forberedes godt på endringer, som f.eks. nye lærere eller overgang til ungdomsskolen. Det er svært viktig å gi lærere og andre som arbeider med barna i skolesituasjonen informasjon om diagnosen Asperger syndrom og hvilke vansker dette innebærer. (Stenberg,2007)

Bygg på elevens særinteresse
For å kunne undervise elever med Asperger syndrom på best mulig måte er det viktig at en forstår og tar utgangspunkt i de vansker mennesker med Asperger syndrom har. Opplæringen må ha et helhetlig og langsiktig perspektiv, og omfatte sosiale og praktiske ferdigheter i tillegg til ordinære skolefag. Opplæringen må ta utgangspunkt i den enkelte elevs interesser og sterke sider, mener spesialpedagog Torhild Linnea Reigstad som har skrevet heftet ”Tilrettelegging for utvikling og mestring av sosiale ferdigheter for elever med Asperger syndrom i vanlig skole” for Autismeforeningen i Norge.

Sære interesser
Reigstad har arbeidet med barn med autisme og Asperger i mange år, og holder også kurs i dette emnet. I heftet skriver hun om elevers særinteresser. Det handler som regel ikke om å samle på frimerker eller fotballkort for disse barna. Interessen til barn med Asperger går heller ut på å samle på tomme sigarettpakker, isolasjonsrør, fuglefjær, veinavn-skilt, eller å snakke om høyspentmaster, prinsesse Diana, eller kroppens funksjoner. Hun beskriver i heftet hvordan en elevs særinteresse om prinsesse Diana ble brukt til å utvikle andre ferdigheter (Reigstad, 2003). Eleven med prinsesse Diana særinteresse benyttet alle anledninger til å snakke om prinsessen. Dersom hun fikk spørsmål ”Hva er 2X1”, svarte eleven ”Det er to, og vet du at Diana har to sønner. De heter….” For å hjelpe eleven med strukturering av dagen startet de med ”Dianafri” timer. De startet med en timer og økte til to, så til hele dagen, der eleven var forsikret om at hun skulle få snakke om prinsessen og kongehuset en time mot slutten av dagen. Denne timen ble grunnlag for et eget opplegg, der eleven fikk hjelp av spesiallærer som fungerte som elevens sekretær. Læreren skrev, eleven illustrerte, så tok de opp på video og la på musikk, mens eleven leste kommentarene. Til slutt fikk klassen se videoen. Videre jobbing gikk ut på at eleven selv skrev på data. Først en setning, så to, helt til hun til slutt skrev mange historier om det engelske kongehuset. Denne skrivingen fikk siden stor overføringsverdi til andre fag. Elevens vegring for skriving var ikke så stor lenger, og eleven fikk også anerkjennelse av de andre elevene i stedet for at de reagerte på elevens mas om Diana. (Reigstad, 2003)


Viktig med tilrettelegging
Det har vært svært interessant å lese om autisme og Asperger syndrom. Torhild Linnea Reigstad skriver mye om hvordan en kan tilrettelegge for elever med Asperger i vanlig skole. Mange flere tips fra dette heftet skulle fått plass her. Jeg kunne også tenke meg å sett nærmere på hvordan de spesielle interessene disse barna ofte dyrker fører til at elevene kan komme svært langt innenfor enkelte fag senere i livet. Syndromet har også en mørkeside der mange voksne sliter med depresjon på grunn av at de har gått gjennom livet som ”misforståtte mennesker”. Det viktigste stikkordet i dette innlegget er da tilrettelegging. Prognosene for at en med Asperger syndrom skal få et godt liv er mye bedre for de som får diagnosen tidlig og dermed får tilrettelegging tidlig. Igjen er det viktig at vi som lærere er våkne og har kunnskap. Det er også viktig å vite at selv om en elev har Asperger syndrom, eller for den saks skyld en annen diagnose eller utfordring i livet, så handler det alltid om enkeltindivid.
Alle er vi forskjellig. Og det er jo flott!

Litteraturliste:
Autismeforeningen i Norge
http://www.autismeforeningen.no/comweb.asp?ID=4&segment=1&session [lest 17.10.08]

foreldrehjelpen.net
http://www2.foreldrehjelpen.net/Multi%20Site%20Solution/Websites/foreldrehjelpen/Home/Venstremeny/Litteratur%20og%20annet/B%C3%B8ker%20om%20autisem%20og%20asperger.aspx [lest 18.10.08]

Mohlin, M., Medhus, M. (2005) Martes bok Omnipax

Psykologitidsskriftet
http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=12496&a=Kapittel [lest 20.10.08]

Regionsenter for barn og unges psykiske helse
http://www.r-bup.no/CMS/cmspublish.nsf/($All)/FCB3C6B43F3861C7C12572F800424C39?Open&mcp=0&mc=1&mcl=2 [lest 20.10.08]

Reigstad,T. 2003 Tilrettelegging for utvikling og mestring av sosiale ferdigheter for elever med Asperger syndrom i vanlig skole Autismeforeningen i Noreg

Skogland, S., Søreng, A Hva er Asperger syndrom? PPT Haugesund Kommune